Lokalhistorie: Wøyen Gård

Wøyen har alltid vært og er Bærums største gård, og navnet kan finnes historisk tilbake til den senere jernalderen. Man antar at det har bodd en velstående slekt på gården, allerede i middelalderen.

Gården ble i 1647 solgt til Johan Krefting - Bærums Verk, et slektsnavn som er nedtegnet i gårdens historie frem til 1774 - da gården ble tilkjent fru majorinde Krefting. Året etter ble Wøyen kjøpt av brødrene Søren og Tore Kristenssønner Løkeberg, for 8.100 riksdaler. I samme århundre finner vi også den første folketellingen for Bærum, der professor Helland anslår folketallet til 1.095 personer i 1665. Denne tellingen var på grunnlag av "...112 opsiddere, 31 sønner, 55 tjenestegutter, 43 husmænd og strandsiddere..", blant opsiddere ble også gårds-drivende enker medberegnet. Ellers gikk tellingen bare på mænd...

Både i for- og etterkant av Krefting -epoken, har gården vært i eie av flere slektsnavn. Slekts-navnet Hansson dukker opp i historien 1809, og i denne perioden ble østre Vøien solgt ut for å bli parseller til bl.a gårdene Dæli og Aamot. Rundt 1900-tallet kjøpte gårdsbruker Johannes Hurum hovedbygningen, og solgte dette siden til barnehjemmet Aug. Herman Francke og Dr. Barnado. Vinkelgården (se bildet på side 4) fungerte da som guttehjem i en periode til etter krigen.

Lokale kilder kan fortelle at halparten av guttene gikk på Skui skolen, og andre halvparten fikk undervisning på Lommedalen skole. Bærum kommune har bl.a et "klassebilde" datert 1925. Under krigen ble Wøyen hærtatt av tyskerne, og guttehjemmet måtte flyttes. De fikk da ta opphold på Solhaug forsamlingslokale, i Lommedalen. Bestyrer av hjemmet, var på denne tiden Hr. Hermanerud.

I 1911 selger forøvrig enke Hansson ut siste rest til ritmester Ebbe Astrup, som senere solgte tilbake til guttehjemmet.
 

Les om driften på Wøyen gård [3/5]:
Vennligst gå til neste side her >>