Klesvaner i Bærum på 1800-tallet

I 1817-18 ble følgende nedtegnet om husflid i bygda:

"...Huusfliden er i alle Præstegjeldets Familier, fast uden Undtagelse, rosværdig.."

Husmødrene fikk mye skryt for sitt arbeid, og på tidspunktet - skal vi tro biskop Dr. Neymanns beskrivelse av Asker prestegjeld (Bærum tilhørte den gang Asker) - konkurrerte seg i mellom om å fremstille de flotteste bekledningene.
 

"Huusflid "

Men definisjonen "huusflid " gjaldt ikke bare kvinner, men også mennene måtte naturlig til arbeid. Det omtales fremstilling av bl.a gårdsredskaper og sleder, så vel som reparasjoner av eldre ting og utstyr.
 

Materialer

Av materialer til bekledning, nevnes lin, ull og bomull primært. Når vanter og skjerf skulle fremstilles, ble gjerne kanin- eller hareull brukt. Vadmel ble også en del av bekledningen, noe som gjenspeiles i dagens herrebunad i Bærum. Stoffet ble brukt til "Trøie"* og "Bukser" .

I en husholdning skulle en Dreng ha en standardutrustning, som bl.a bestod av 2 strie skjorter i året - men skjorte av lerret kunne man få hvert tredje år. Strenge kår m.a.o :-)
 

Landsens drakt og Nationaldragten [3/5]:
Vennligst gå til neste side her >>

* Begrepet "Trøie" vil tilsvare hva vi kjenner som frakk.