Klesvaner i Bærum på 1800-tallet

"Landsens drakt"

Dette ser man ut fra historien, at den vanlige "landsens drakt" ble borte så tidlig som på begynnelsen av 1800-tallet. Bymotene ga sitt preg, og bunaden (som vi kjenner den i dag) ble brukt til bybesøk - derfor de tilhørende lange buksene (lemmebrok) til herrebunaden. Dette i motsetning til nikkers/knebukser, som er vanlig hos andre bunader. Martin Sørensen Haug (1828-1916) kunne fortelle at de eneste knebuksene han hadde sett i bruk, var i hans barndom. En eldre herre hadde vært ikledd hvite skinnbukser og blå hoser (strømper).

Guttebunaden har i dag knebukser, som var vanlig for barn på 1800-tallet.

Martin Sørensen Haug (1828-1916) fra Guriby i Lommedalen kunne fortelle følgende om den almindelige "Karfolkedragten" på midten av 1800-tallet:

"...rundtrøie av sort eller graat vedmel og med blanke knapper*, lange bukser, rødrutet eller rødstripet vest, lave spændesko og hat eller piklue.."

Tjenstegutter kunne som belønning motta sølvknapper, som et alternativ til tinn- eller messingknapper i vesten. Vanlig drakt for kvinner, var på samme tidspunkt bestående av:

"...graa, sort eller brun trøie og rødrutet eller rødstripet skjørt, baade skjørt og trøie kunde være av vadmel, men helst av verken**. Det almindelige var skaut til odeplag, lue ble også brukt.."
 

"Nasjonaldragter"

Dette ble forøvrig bekreftet av eldre innbyggere i Bærum. Videre ble også "Nasjonaldragter" nevnt, som dårlige etterligninger av andre drakter. Unge kvinner brukte festdrakter til forskjellige tider, som kunne minne om datidens Hardangerdrakt.

"Sangdansen" gjorde sin inntreden blant ungdom og ungdomslag, og gjorde sitt for at de originale bygdedraktene ble tatt i bruk. Draktene kom gjerne fra Valdres, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Telemark. Det fortelles også at til og med guttene i denne perioden, hadde begynt å bruke slik bekledning.
 

Motegalskap og det daglige antrekket [4/5]:
Vennligst gå til neste side her >>

** " Verken" vil si spesiell type ullstoff.